Bilde serie og video Ljosland – Mostøl på ski

Vi sponser www.norgepaalangs.no og Pål Fasseland med diverse kamerautstyr.
Turen går gjennom norges langstrakte land på ski. Den startet på Lindesnes fyr og vil ende opp på norges nordligste punkt, Kinnarodden en gang på slutten av vår parten.
Jeg skulle være så heldig å få være med på strekningen Ljosland – Haukeliseter. Under “normale” forhold på denne årstiden ville turen ha tatt ca 10 dager å gå på ski, men pga mye dårlig vær (les storm, orkan) ble jeg nødt til å avbryte turen noen dagsmarsjer før endelig destinasjon var nådd. Pål fortsatte ferden og kom fram til Haukeliseter etter 16 dagers gange.

På tross at jeg ikke fikk bli med helt fram pga jobbsituasjon fikk jeg mange gode opplevelser bla. det å måtte underkaste seg til værgudene og virkelig følge fjellvettreglene. “..grav deg ned i tide” “..det er ingen skam å snu” “…vis respekt for været og værmeldingen” osv
Vi måtte grave oss ned i snø hule, klatre opp farlige skavler og bryte oss inn og søke nødly i privat hytte. I alt lå vi værfast i 5 dager.
På tross av dette var det en kjempe tur med flotte opplevelser man sendt vil glemme, og tross alt, vi fikk jo en dag med godt vær 🙂

Med på turen var også 4 hunder av rasen strihåret Vorsteh. Dette er en tysk jakthund som er avlet opp spesielt til fuglejakt men som også er gode trekkhunder. Rasen er robust og godt rustet i kulde og dårlig vær.

Litt morro er det at de 4 hundene er i familie med samme etternavn (kennelnavn), Stakkhaugen. Bildet til høyre viser hele familien samlet. Oppe til venstre har vi “gamla” Stakkhaugens Silva, mor til de to nederste og tante til Drillo. Hun er den som går først i draget og leder ann pulken. De gamle er eldst sies det, og det er Silva et godt eksempel på. Oppe til høyre er Drillo, gruppas eneste hannhund. Dette er karen man ringer når det er behov for ekstra drakraft i de røffeste partiene. Dessverre har han en kropp som tåler litt mindre påkjenninger enn f.eks Silva, og er litt plaget av et vondt kne.
Nede til venstre har vi Ghia, en liten valp på 8mnd. Hun er med for å “se og lære” av de store og får gå fritt hele veien. Nede til høyre er Fryd som avlaster de andre hundene etter behov.

Første hytte vi kom til var Gaukhei. Vi gikk opp fra Ljosland og sov en natt i den nye hovedhytta. På morgenen gjorde vi oss klare, spente på oss skiene og begynte å gå, dessverre måtte vi snu ettersom været gjorde det umulig å fortsette. Vi gikk tilbake og la oss inn i sikringsbua Gaukungen.

Å ligge værfast på Gaukungen(Gaukhei) var uproblematisk ettersom dette var en selvbetjent DNT hytte. Dvs. at man har tilgang til mat, ved og i dette tillfellet radio med brukbare FM forhold. Ren luksus. Tiden går for det meste med til å “vase”, lese litt og ikke minst spise. Menyen blir temmelig ensformig og verset kan gå slik som dette, lapskaus, joika, lapskaus, joika,lapskaus,napoli og lapskaus.
Man skulle tro man ville gå lei, og det gjør man, men her om dagen var jeg på butikken og kjøpte meg en boks med Trondjems lyse lapskaus. Rart det der.

Her er Pål ute for å hente snø.

Vi ble på Gaukungen i 2 netter Pål anslo været som godt nok for å kunne fortsette. Selv om det fortsatt var langt ifra “påskestemning” hadde hvertfall vinden løyet og vi kunne gå uten å bli blåst over ende.

Ljosland – Mostøl www.norgepaalangs Del 1 from Fotograf Morten Fasseland on Vimeo.

Etter å ha vært innom både Håhelleren og Taumevatn DNT hytter kom vi til Heibergtunet og de meget spesielle DNT hyttene. Hyttene er jakt og tjenerhytter fra perioden da Thv. Heiberg drev kommersiell jakt for rikfolk i dette området på 1900 tallet. Interiøet bar preg av historie og kunne vært hentet ut fra de gamle klassiske norske fjellfilmene laget på 50 tallet.

Fra peisestuen i hovedhytta på Heibergtunet.

Nesten litt småskummelt 🙂

Gangen til soverommene. Litt hyggeligere i dagslys.

Pål koser seg med litt kveldsmat. Lapskaus.

Forandring fryder. Slik var det da vi kom og da vi folot hytta.

Fint morgenlys kl 06:00. Vi var tidlig oppe og gikk videre til Kringlevatn i brukbart vær med godt føre. Etter å ha overnattet ved sikringsbua på Kringlevatn var planen å gå videre til Storsteinen. Været var igjen dårlig, liten eller ingen sikt gjorde navigering vanskelig. Optimistisk tok vi på oss skiene og begynte å gå.

Etter vi hadde gått i 6t begynte det å blåse opp, dette kombinert med liten eller ingen sikt gjorde at vi så oss nødt til å grave oss ned. Klokken var blitt så mye at vi verken ville rekke fram til Storsteinen eller rekke tilbake til Kringlevatn før det ble mørkt.

Resultatet ble en litt for trang snøhule hvor 2 karer måtte dele plassen med 4 strihårede hunder. Det gikk bra helt til vi våknet mitt på natten av hyperventilering og pusteproblemer, inngangen hadde i løpet av natten blåst og snødd igjen slik at oksygen tilførselen til snøhulen var minimal. Hodet verket og tanken på at vi var snødd inne gjorde at jeg fikk kjenne på hva klaustrofobi kan være. Da var det bra at man var på tur med en erfaren fjellmann. Pål beholdt roen, fikk kledd på seg, fant fram spaden og begynte å grave seg opp og ut av hulen. Til slutt var han gjennom taket og det var en lettelse da frisk oksygen strømmet inn og fyllte hulen. Hundene kom sjanglende ut, det var tydelig at de også var ganske susa i hodet.

Ettersom det begynte å lyssne og været hadde bedret seg tok vi på oss skiene og fortsatte mot Storsteinen. Overnattet her og stod opp til kanon vær.

Pål fornøyd med at godværet endelig er kommet. Det lå ann til fin dag med god sikt og godt føre.

Demningen opp til Blåsjø. Legg merke til størrelses forholdene, demning VS Pål.

Sporet etter oss på Blåsjø. På tross av at været var med oss ble ikke turen over Blåsjø helt som ventet. Blåsjø er den niende største innsjøen,den er kunstig og er dannet ved å demme opp en rekke småvann.

Blåsjø er regulert og reguleres mellom 1055 og 930 moh alt etter hva slags behov vi nordmenn har for energi. At vannet var regulert hadde stor betydning for vår del. Vannet var tappet ned til min. noe som førte til at landskapet var forandret med flere nye øyer, bukter og halvøyer som ikke var tegnet inn på kartet (som nok var tegnetda vannstanden var på maks.)
Dette gjorde det vanskelig å navigere og førte til at vi brukte mye lenger tid enn planlagt.

I tillegg til dette var vi også klar over farene ved skru is og issprekker som kan dannes ved regulerte vann. Ved 2 tilfeller forsvant hundene våre ned i sprekker, like foran oss. Heldigvis hadde vi flaks, de satt fastklemt nede i dypet på en fjellhylle og Pål fikk med hjelp av en line bundet dem fast og dradd dem opp.

Kom fram til Krossvatn 21:00 etter å ha gått store deler i mørket med hodelykt.
Bilder fra påfølgende morgen. Kjempefint morgen lys med flotte farger.

Morgenstund med flotte farger. Rødt, lilla og blått.

Er man riktig heldig kan man oppleve skikkelig blå time på morgenen. Her er det ikke lagt på noe “blåfilter” eller stilt på hvitbalansen i photoshop, dette er rett fra kamera. Ganske tøft.

Selv om morgenen var fin ble det verre vær utover dagen. I ettertid skulle det vise seg at denne søndagen skulle bli den siste for 4 turister ikke langt i fra oss.
Etter å ha gått noen timer ble været gradvis verre. Det begynte å blåse sterkere jo lengre avsted vi kom. Ved et par anledninger var vinden så kraftig at den slo oss i bakken. Vi skulle forsere en trang dal og ta oss ned fra 1400moh til ca 100moh, vinden gjorde det umulig å ploge/bremse så vi ble nødt til å ta av oss skiene. I tillegg var snøskred faren stor, og på alle kanter var det store skavler som hang ut over den trange dalen.

Vi kunne ikke fortsette, heldigvis så vi på kartet at det lå en hytte ikke så langt unna oss. Hytta lå ugunstig til i forhold til oss, dvs at vi måtte binde oss sammen og klatre gjennom et risikofylt fjellparti med høy rasfare. Vi hadde ikke noe valg, det fikk briste eller bære.

Heldigvis gikk det bra, og vi kom oss opp.Dessverre var vi nødt til å slå inn et vindu for å ta oss inn i den private hytta.

Her er Pål i ferd med å reparere skadene og skalke igjen vinduet.

Ljosland-Mostøl www.norgepaalangs Del2 from Morten Fasseland on Vimeo.

Planlegging av ruta nordover.

Utenfor vekslet det mellom sterk kuling og storm. Her ble vi sittende i 4 dager før vi kunne fortsette. Jeg hadde da vært på tur i 14 dager og var langt på overtid. Jeg måtte tilbake på jobb og ble hentet nede på Mostøl.

Takk for turen Pål, det var virkelig en opplevelse jeg sent vil glemme!

Følg med på hans webside www.norgepaalangs.no

Oppdatering:

Bilder fra turen Mo i rana – Sulitjelma

På vei over Balvassvannet.

Drillo og Pål. Noen likheter? Skjegget kanskje?

Kaldt å ta på seg gjennomfrossne hansker på morgenkvissten.

Balvasshytta. Pål lager frokost.